Blogg i naturfag

Jeg synes det har vært gøy å holde på med blogg i naturfagstimene. Det har vært enklere, mer oversiktelig og mer gøyal. Det har vært gøyere fordi vi får bruke en del bilder, og det gjør arbeidet mer kreativt. Det har vært veldig greit å ha blogg i dette faget, og arbeidet blir mer effektivt og fortere ferdig. Vi får da lære mye på lite tid.

3 tidligere arbeid jeg er fornøyd med:

- Artikkelen om global oppvarming var en veldig interessant oppgave. Jeg er kjempefan av global oppvarming og miljøet, så denne oppgaven var veldig grei, men også ganske tung å jobbe med.

- Oppgaven om karbohydrater var en av de kjekkeste oppgavene våre, dette er fordi karbohydrater er noe jeg allerede kan mye om, og jeg synes jeg fikk bevist det jeg kunne disse timene. Karbohydrater er også en ting som er veldig interessant å vite om, i og med at det er noe som gjør deg feit, og det er ganske greit å vite om dette temaet.

- Å vite om næringsstoffer er også veldig interessant. Dette er fordi etter å ha lest om alle næringsstoffene, prøver man på en måte å få et bedre kosthold. Også å vite hva de forskjellige næringsstoffene gjør for cellene er veldig interessant og viktig. Derfor var det gøy å lære om dem.

Min hverdag

0625-06-55 - Personlig stell : .......................... 30*13kJ= 390

0655-0700 - Kle på meg/ta på meg sko : ......... 5*14kJ= 70

0710-0755 - Buss til skolen: ............................ 45*10kJ= 450

0800-1120 - Skole : ........................................ 200*9kJ= 1800

1120-1150 - Frimenutt : ................................... 30*20kJ= 600

1150-1500 - Skole : .......................................... 200*9kJ= 1800

1510-1545 - Buss : ............................................. 35*10kJ= 350

1600-1730 - Spise, se på tv : ........................... 90*7kJ= 630

1800-2000 - Trene : ........................................ 120*75kJ= 9000

2015-2030 - Spise : .......................................... 30*7kJ= 210

2030-2100 - Dusje : ......................................... 30*14kJ= 420

2100-2130 - Personlig stell : .......................... 30*13kJ= 390

2130-2200 - Slappe av foran dataen : ........... 30*9kJ= 270

SUM: .............................................................. = 16380 kJ pr. dag.

Forsøk: Energi i en peanøtt

Hensikt: hvor mye energi det er i en peanøtt.

Utstyr:

- 24 grader vann

- 1,26 g peanøtt

- temperaturmåler

- pølseklype

- stativ

- kolbe

- 25 ml vann

- fyrstikke

- butanbrenner

Framgangsmåte: først veide vi peanøtten (1,26g), så målte vi opp 25 ml opp i en kolbe, og temperaturen i vannet. Vannet var 24 grader. Deretter brant vi opp peanøtten med en butanbrenner, og tok peanøtten ved hjelp av en klype og holdt den under kolben for å finne energien i peanøtten.

Resultat: Vannet begynte med 24 grader, og da vi holdt peanøtten under kolben steg vanntemperaturen til 72 grader.

4,2*48*25/1000 = 5,04/1,26=4 kJ i peanøtten vår.

Konkluksjon: på pakken skal en peanøtt i pakken inneholde 26 kJ/g, men vår inneholdt bare 4 kJ, det er fordi mye av energien gikk på å varme opp kolben.

Forbrenning

3.10.

Fett, karbohydrater og proteiner gir energi.

3.11.

a) Glukose + oksygen= karbondioksid + vann + energi
C6H12=6 + 602= 6Co2+ 6H20
b) Mye energi frigjøres som varme, og noe blir lagret i energirike molekyler(ATO) i cellen. ATP- molekylene brukes senere til diverse "cellearbeid".
c) Mesteparten av velleåndigen foregår i mitokondriene i cellen.
d) Alle organismer og celler må ha velleånding i en eller annen form. Virs har ikke selleånding, og regnes derfor heller ikke som levende celler, bare som en pakke med arvestoff som kan infisere levende celler.
e) Aerob celleånding skjer ved hjelp av oksygen, og det frigjøres mye energi. Anaerob celleånding skjer ved hjelp av oksygen, og det frigjøres mye energi.
Anaerob celleånding skjer uten bruk av oksygen, og glukose brytes bare delvis ned.

3.12.

ATP er et organsisk stoff som heter adenosintrisfosfat. Det har tre fosfatgrupper bundet til seg. Når glukose brytes ned i celleåndinger blir ATP dannet av ADP (adenosinfosfat), som inneholder bare to fosfatgrupper. Vi kan sammenligne ATP og ADP med et batteri. ATP er et fulladet batteri, mens ADP er et flatt batteri. Når en celle trenger engeri til noe, får den det ved at en fosfatgruppe blir avspaltet fra et ATP-molekyl. Det blir dannet ADP.

Forsøk: kalkvann + CO2 = kjemisk reaksjon

Vi puster ut CO2 og puster inn O2.

Hensikt: å finne ut hva som skjer når man blander CO2 og kalkvann

Utstyr: reagensrør, sugerør, kalkvann og CO2 ved hjelp av pusten vår

Framgangsmåte: helte først kalkvann i et reagensrør, så tok jeg oppi en sugerør så jeg kunne blåse ut CO2 i fra lungene mine opp i reagensrøret. Slik holdt jeg på i et par minutter.

Resultat: kalkvannet fikk en annerledes farge. Den gikk i fra å være gjennomsiktig til å bli hvit. Inni reagensrøret ble det også dampete, og det er fordi jeg blåste ut CO2 ifra kroppen min.

Konkluksjon: jeg lærte at man får en kjemisk reaksjon ved å blande CO2 og kalkvann.

Oppgaver fra side 100

3.5

Fordøyelsessystemet deler maten opp i mindre biter, bryter ned næringssystemet til mindre molekyler og tar den opp gjennom tarmen til blodet.

3.6

a) I magesaften finner vi saltsyren, HCI.

b) Saltsyren dreper bakterier og lager et surt miljø slik at enzymene i magesekken kan virke og dele opp proteiner. Veggene i magesekken er beskyttet av slim fra kjertler i mageveggen.

c) Maten blandes med magesaft og eltes til grøt. Enzymer i magesaften bryter ned proteiner i mindre biter, og det sure mageinnholdet dreper bakterier som måtte finnes i maten.

3.7

a) Gallen finfordeler fettet til mindre fettdråper. Gallen lages i leveren og tømmes fra galle blæra og ut i tolvfingertarmen.

b) Bukspytt inneholder vann, et basisk stoff og enzymer som kan spaltes alle de forskjellige næringsstoffene. Bukspyttet tømmes ut i tolvfingertarmen.

c) Det sure mageinnholdet fra magesekken nøytraliseres, og enzymer spalter karbohydratene til monosakkarider, proteinene til aminosyrer og triglyseridene til fettsyrer og glyserol. Næringsstoffene blir tatt opp til tarmcellene i tarmtottene og overført til blodet og til lymfen avspaltet fra et ATP-molekyl. Det blir da dannet ADP.

3.8

I tykktarmen blir vann og salter sugd opp. Bakterier i tykktarmen lager vitamin K og noen B-vitaminer som blir tatt opp der.

3.9

Leveren produserer galle. Den lager også mange andre stoffer som kroppen trenger. Den kan for eksempel omdanne en type næringsstoff til en annen. Leveren kan lagre glukose som glykogen, og den kan lagre fett, vitaminer og jern. En annen av leverens oppgaver er nedbryting av avfallstoffer, giftstoffer og medisiner.

Forsøk: spytt spalter stivelse

Hensikt: å påvise at spyttet mitt spalter stivelse med hjelp av jodløsning.

Utstyr: jodløsning, fiberpapir, spytt, klype, vannløselig stivelse, papir og q-tips.

Framgangsmåte: jeg blandet fiberarket mitt med vannløselig stivelse, deretter la jeg arket ned på papir slik at jeg kunne bruke en q-tips med mitt spytt på og "tegne" på arket. Jeg måtte tegne noe på papiret for det skulle bli synlig når jeg skulle helle på jodløsning.

Resultat: Tegningen min som ble tegnet av spyttet mitt via q-tips ble ikke synlig, men det er for jeg tegnet ikke hardt nok, og q-tipsen hadde ikke fått nok spytt. Jodløsningen ble iallefall blålilla.

Konklusjon: Jeg lærte at jodløsning reagerer med stivelse, og at spyttet blir skilt ut med polysakkarider (stivelse). Alt blir blå utenom spyttet mitt.

Mitt kosthold

Frokost:

- horn fra skolen

- av og til skiver med skinke eller nugatti

- vann

Lunsj:

- påsmurte horn fra skolen

- vann

- av og til kakao med krem

Middag:

- ris med fisk

- varierer veldig mye

- vann

Kvelds:

- middagsrester

- vann

Dette er lunsjen min 2010-03-15

I forhold til kostholdet så får jeg i meg nok næringsstoffer, men litt lite grønnsaker.

Forsøk: FINN UT

Hensikt:

Å finne ut hvilke stoffer de 4 forskjellige reagensrørene inneholdt.

Utstyr:

Fehlings løsning, 4 ukjente stoffer, 4 reagensrør og lunket vann.

Framgangsmåte:

Vi tok de ulike stoffene opp i 4 reagensrør hver seg, og tok fehlings løsning opp i de stoffene som ikke var rennende, og litt lunket vann, i de andre 2 reagensrørene vi tok i målepapir opp i og ventet til alt skiftet farge.

Resultat:

Vi fant ut at det var olje i det ene, sukker, eggehvite og et ukjent stoff i de andre.

Konklusjon:

Jeg lærte at olje ikke skiftet farge. Eggehviten fikk en grønn/blå farge på skalane, det vil si proteiner. Sukkeret ble oransje, og den ukjente ble blå.

Næringsstoffer

KARBOHYDRATER

- vi trenger karbohydrater fordi karbohydrater er kroppens viktigste energikilde. Den gir oss næring og energi, og det er fotosyntesen som produserer karbohydrater.

- for å få i oss karbohydrater må vi spise sukker, poteter, honning, brød..

VITAMINER

- vi trenger vitaminer for å beskytte oss mot nervesykdommen beriberi, og gjør at enzymene skal virke. Vitaminer er delt opp i små grupper. Mange av de gruppene har forskjellige effekt, og avhenger på hvilke vitaminer du spiser.

- for å få i oss vitaminer må vi spise frukt og grønt, vitamintabletter, eggeplomme, leverpostei, grove kornprodukter, nøtter, omega 3 og fiskeolje osv...

PROTEINER

- vi trenger proteiner fordi det er viktig for kroppens beinbygning. Enzymer er proteiner som får cellene til å gå raskere. Proteiner er også med på å frakte blod rundt i kroppen vår.

- vi får proteiner i fra egg, melk, skinke osv..

FETT

- vi trenger fett for det lager viktige hormoner, vi bruker også fett som beskyttelse av indre organer, og som støtdemper og vameisolasjon i huden.

- for å få i oss fett som vi har godt av må vi spise en del umettet fett som fisk og planter (grønt). Spiser vi mettet fett øker vi risikoen for å få hjerte- og karsykdommer.

VANN

- vi trenger vann for å ikke tørke kroppen vår, uten vann kan vi ikke leve lenge.

- vår viktigste kilde for å tak i vann er å drikke det, ellers kan vi spise frukter som inneholder masse vann som for eksempel agurk og vannmelon.

Væskebalanse

Kroppen består av 60% vann hos menn, og 55% hos kvinner. For å prestere optimalt må man være i væskebalanse. Det vil si å gi kroppen vann, når den trenger det. For å balansere det må man få i oss mellom 2-3 liter vann daglig.

I tillegg bør man drikke rikelig mellom måltidene for å dekke resten av væskebehovet. Vann er den beste tørstedrikk. I situasjoner der man har stort væsketap, bør man ikke drikke mye kaffe eller te fordi de er vanndrivende.

For å se om man drikker nok vann kan man bruke urinmengde og urinfarge som indikasjon. Man skal føle behov for å tisse om morgen, og man skal tisse flere ganger daglig. Urinen skal være lysgul, og ikke så mørk. Er den mørk er det et behov for væske inntak.

Kilder:

http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/kostholdsrad/idrettsut_vere/pass_p__v_skebalansen__31105

Vitaminer

De vitaminene vi trenger er:

- Vitamin A

Vitamin A hjelper for synet, normal vekst og beindannelse, glatt hud og slimhinner. Vi finner vitamin A i lever, leverpostei, eggeplomme, cheddarost og beriket melk.

- Vitamin B

Vi kan finne vitamin B i fisk, egg, ost, nyrer, lever, melk, oksekjøtt, gjær, grove kornprodukter, nøtter frukt og grønnsaker. Vitamin B er bra for prosessen i kroppen der maten blir dannet til energi.

- Vitamin C

Vitamin C finner vi i appelsin, omega 3, tran, fisk og blant annet i kiwi. Vitamin C er som et hjelpestoff, og hindrer skjørbuk hvis man får tak i nok c-vitamin. C vitamin styrker også immunsforsvaret vårt.

- Vitamin D

Vitamin D er viktig for bygging og vedlikehold av benstruktur og tenner. Det sørger også for at kalsium frigjøres til blodet, noe kroppen er avhengig av. Synenergien mellom vitamin D og kalsium er altså viktig. Vi kan finne D vitamin i tran, fet fisk, torskelever, torskeleverpostei, smør og margarin.

Proteinforsøk

Hensikt: Hensikten med dette forsøket var å påvise proteiner med biruettvæske.

Utstyr: 6 reagensglass, reagensglass stativ, melk, olje, biruettvæske, eggeplomme, skinke, vann og eggehvite.

Fremgangsmåte: vi fant frem 6 ulike stoffer som kunne inneholde proteiner. I tillegg til det så fant vi frem 6 reagensrør, og biruettvæske. Så blandet vi biruettvæske med hver av de nevnte stoffene i utstyret.

Resultat: Vi fikk tre reagensrør som ble lilla. Det betyr disse tre reagensglassene inneholdt preoteiner. Altså eggehvite, skinke, og melk inneholder proteiner. Mens eggeplomme, vann og ole inneholder ikke proteiner fordi de fikk andre farger.

Konkluksjon: Jeg lærte at når man blander biruettvæske med stoffer som inneholder proteiner, så blir fargen lilla.

Poteiner

2.23

a) På samme måte som karbohydrater og fett er proteiner byggestoffer i kroppen og kan også gi energi. men det er proteiner som gjør at muskler kan trekke seg sammen, som frakter oksygen i blodet, og som ødelegger bakterier. Proteiner er også enzymer, som er katalysatorer som går alle de kjemiske reaksjonene i cellene til å skje. De blir derfor kalt cellenes verktøy.

b) Proteiner er bygd opp av grunnstoffene karbo, hydrogen, oksygen, nitrogen, fosfor og svovel.

2.24

a) Proteiner inneholder 20 forskjellige animosyrer.

b) De åtte animosyrene kroppen ikke kan lage selv, blir kalt essensielle animosyrer.

c)

d) Egenskapene til et protein er bestemt av hvilke animosyrer det består av og av rekkefølgen av dem. Rekkefølgen bestemmer nemlig hvordan proteinmolekylet folder seg opp i en spesiell, tredemenisjonal struktur. Og det er nettopp den tredimensjonale formen på proteinene som avgjør hvilke egenskaper de har.

2.25

a) Enzymer er proteiner som får de ulike kjemiske reaksjonene i cellene til å gå fortere.

b) Hvilke reaksjoner som skjer i cellene, hvilke stoffer som blir dannet, er avhengig av hvilke enzymer som finnes der. Siden enzymene er hjelpestoffer som får reaksjonene til å gå, kan vi kalle dem cellenes verktøy.

Fett

Det finnes mange typer fett. Den vanligste fett typen er dannet av alkoholen glyserol og tre fettsyrer (triglyserid). Vi får forskjellige typer fett etter hvilke organiske syrer som er bundet med glyserol. Fett er også en spesiell type estere.

Mettet fett er usunt. Mettet fett kan man finne i kjøtt, smør, ost og andre melkeprodukter. Umettet fett inneholder dobbeltbindinger mellom karbonatomene i molekylet, og er et sunnere alternativ enn mettet fett som bare har enkeltbindinger mellom karbonatomene. Forskjellen på umettet og mettet fett går altså ut på hvilke fettsyrer fettet har.

Man kan finne mettet fett i kjøtt, smør, ost og andre melkeprodukter. Vi får umettet fett fra fisk, planter, grønnsaker, men også i kjøtt og animalske matvarer.

Hvis man får i oss for mye mettet fett kan vi få hjerte- og karsykdommer.

Når vi blander fett og vann så blandes ikke de to sammen. Det er fordi fettsyrene ikke er løselige i vann.

Forsøk: Monosakkarid

Hensikt: Å finne ut hvilken av reagensrørene inneholdt monosakkarid med Fehlings væske.

Utstyr: 4 reagensrør, vann, gassbrenner, ulike karbohydrater.

Framgangsmåte: Vi blandet hver reagensglass med varmt vann med ulike karbohydrater. En med fruktose, en med glukose, en med vanlig sukker (disakkarid) og en med stivelse.

Resultat: Reagensrørene med glukose og fruktose skiftet farge fra blå til rød/brun, mens reagensrørene med stivelse og vanlig sukker ikke skiftet farge.

Konklusjon: Jeg har lært at monosakkarid reagerer med Fehlings væske og blir rød/brun.

Karbohydrater

Side 67

2.8.

a) Karbohydratene i maten vår kommer opprinnelig fra fotosyntesen (vann, sollys, grønne planter..) Karbohydrater består av karbon, hydrogen og oksygen.

b) Oppgavene karbohydratene har i kroppen vår er å gi oss nok næring og energi. Karbohydrat er kroppens viktigste energikilde.

2.9.

a) De tre grunnstoffene karbohydrater er bygd opp er C6 (karbon), H (hydrogen) og O2 (oksygen).

b) De tre gruppene karbohydrater blir delt i er monosakkarider, disakkarider og polysakkarider.

c) Det som kjennetegner de tre gruppene er at di- og polysakkarider er bygd opp av monosakkarider.

2.10.

a) Både fruktose og glukose er monosakkarid og har den samme kjemiske formelen C6H12O6. Grunnen til at de har forskjellige navn er for at fruktose har en litt annen struktur enn glukose. Fruktose har en sterkere søtsmak enn glukose.

b) Vi kan finne mye glukose og fruktose i honning og frukter.

c)

Mattilsynet

Mattilsynet ble opprettet i 2004 og er en sammenslåing av fire statlige tilsyn og de kommunale næringsmiddeltilsynene. Mattilsynet består av ett hovedkontor, åtte regionkontorer og 54 distriktskontor fordelt på om lag 70 kontorsteder.

Jobben deres er å sikre forbrukerne helsemessig trygg mat og drikkevann, fremme helse, samtidig ivareta miøjævennlig produksjon og hindre spredning av dyre- og plantesykdommer.

De skal også sikre at dyr, fisk skal bli behandlet godt. Mattilsynet skal også medvirke til at kosmetikk og kroppspleieprodukt er helsemessig sikre for mennesker og dyr.

Mattilsynet har noe å si for det jeg spiser. Grunnen til det er fordi de sjekker om at maten min er trygg å spise. Hadde ikke de sjekket hva maten min inneholdt, hadde det vært stor sjanse for at jeg kom til å bli syk.

Næringsstoffer

Side 34-38

1. Næringsmiddel er all mat og drikke. Næringsstoffer er de ulike stoffene som er i næringsmiddelene.

2. Nytelsesmiddel er mat og drikke som cola. Nytelsesmidler er midler som ikke gir ernæringsmessig verdi.

Side 67

2.1. I maten vår finnes det næringsstoffer som f.eks karbohydrater, fett, proteiner og vitaminer. Fett og karbohydrater gir oss energi, mens vitaminer, mineraler og vann gir oss ikke energi.

2.2.

a) Oppgavene maten har i livet vårt er å gi oss energi, styrke kroppsbygningen vår, gi oss vitaminer og mineraler som gjør og friske og sterke.

b) Et sunt kosthold er å få i seg nok fett, karbohydrater, masse proteiner, vitaminer, mineraler og ca. 2 liter med vann til dagen.

2.3. Eksempler på næringsmidler som ikke inneholder stoffer som regnes som næringsstoffer: kaffe, salt, te krydder, øl og vin.