Forsøk: FINN UT

Hensikt:

Å finne ut hvilke stoffer de 4 forskjellige reagensrørene inneholdt.

Utstyr:

Fehlings løsning, 4 ukjente stoffer, 4 reagensrør og lunket vann.

Framgangsmåte:

Vi tok de ulike stoffene opp i 4 reagensrør hver seg, og tok fehlings løsning opp i de stoffene som ikke var rennende, og litt lunket vann, i de andre 2 reagensrørene vi tok i målepapir opp i og ventet til alt skiftet farge.

Resultat:

Vi fant ut at det var olje i det ene, sukker, eggehvite og et ukjent stoff i de andre.

Konklusjon:

Jeg lærte at olje ikke skiftet farge. Eggehviten fikk en grønn/blå farge på skalane, det vil si proteiner. Sukkeret ble oransje, og den ukjente ble blå.

Næringsstoffer

KARBOHYDRATER

- vi trenger karbohydrater fordi karbohydrater er kroppens viktigste energikilde. Den gir oss næring og energi, og det er fotosyntesen som produserer karbohydrater.

- for å få i oss karbohydrater må vi spise sukker, poteter, honning, brød..

VITAMINER

- vi trenger vitaminer for å beskytte oss mot nervesykdommen beriberi, og gjør at enzymene skal virke. Vitaminer er delt opp i små grupper. Mange av de gruppene har forskjellige effekt, og avhenger på hvilke vitaminer du spiser.

- for å få i oss vitaminer må vi spise frukt og grønt, vitamintabletter, eggeplomme, leverpostei, grove kornprodukter, nøtter, omega 3 og fiskeolje osv...

PROTEINER

- vi trenger proteiner fordi det er viktig for kroppens beinbygning. Enzymer er proteiner som får cellene til å gå raskere. Proteiner er også med på å frakte blod rundt i kroppen vår.

- vi får proteiner i fra egg, melk, skinke osv..

FETT

- vi trenger fett for det lager viktige hormoner, vi bruker også fett som beskyttelse av indre organer, og som støtdemper og vameisolasjon i huden.

- for å få i oss fett som vi har godt av må vi spise en del umettet fett som fisk og planter (grønt). Spiser vi mettet fett øker vi risikoen for å få hjerte- og karsykdommer.

VANN

- vi trenger vann for å ikke tørke kroppen vår, uten vann kan vi ikke leve lenge.

- vår viktigste kilde for å tak i vann er å drikke det, ellers kan vi spise frukter som inneholder masse vann som for eksempel agurk og vannmelon.

Væskebalanse

Kroppen består av 60% vann hos menn, og 55% hos kvinner. For å prestere optimalt må man være i væskebalanse. Det vil si å gi kroppen vann, når den trenger det. For å balansere det må man få i oss mellom 2-3 liter vann daglig.

I tillegg bør man drikke rikelig mellom måltidene for å dekke resten av væskebehovet. Vann er den beste tørstedrikk. I situasjoner der man har stort væsketap, bør man ikke drikke mye kaffe eller te fordi de er vanndrivende.

For å se om man drikker nok vann kan man bruke urinmengde og urinfarge som indikasjon. Man skal føle behov for å tisse om morgen, og man skal tisse flere ganger daglig. Urinen skal være lysgul, og ikke så mørk. Er den mørk er det et behov for væske inntak.

Kilder:

http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/kostholdsrad/idrettsut_vere/pass_p__v_skebalansen__31105

Vitaminer

De vitaminene vi trenger er:

- Vitamin A

Vitamin A hjelper for synet, normal vekst og beindannelse, glatt hud og slimhinner. Vi finner vitamin A i lever, leverpostei, eggeplomme, cheddarost og beriket melk.

- Vitamin B

Vi kan finne vitamin B i fisk, egg, ost, nyrer, lever, melk, oksekjøtt, gjær, grove kornprodukter, nøtter frukt og grønnsaker. Vitamin B er bra for prosessen i kroppen der maten blir dannet til energi.

- Vitamin C

Vitamin C finner vi i appelsin, omega 3, tran, fisk og blant annet i kiwi. Vitamin C er som et hjelpestoff, og hindrer skjørbuk hvis man får tak i nok c-vitamin. C vitamin styrker også immunsforsvaret vårt.

- Vitamin D

Vitamin D er viktig for bygging og vedlikehold av benstruktur og tenner. Det sørger også for at kalsium frigjøres til blodet, noe kroppen er avhengig av. Synenergien mellom vitamin D og kalsium er altså viktig. Vi kan finne D vitamin i tran, fet fisk, torskelever, torskeleverpostei, smør og margarin.

Proteinforsøk

Hensikt: Hensikten med dette forsøket var å påvise proteiner med biruettvæske.

Utstyr: 6 reagensglass, reagensglass stativ, melk, olje, biruettvæske, eggeplomme, skinke, vann og eggehvite.

Fremgangsmåte: vi fant frem 6 ulike stoffer som kunne inneholde proteiner. I tillegg til det så fant vi frem 6 reagensrør, og biruettvæske. Så blandet vi biruettvæske med hver av de nevnte stoffene i utstyret.

Resultat: Vi fikk tre reagensrør som ble lilla. Det betyr disse tre reagensglassene inneholdt preoteiner. Altså eggehvite, skinke, og melk inneholder proteiner. Mens eggeplomme, vann og ole inneholder ikke proteiner fordi de fikk andre farger.

Konkluksjon: Jeg lærte at når man blander biruettvæske med stoffer som inneholder proteiner, så blir fargen lilla.

Poteiner

2.23

a) På samme måte som karbohydrater og fett er proteiner byggestoffer i kroppen og kan også gi energi. men det er proteiner som gjør at muskler kan trekke seg sammen, som frakter oksygen i blodet, og som ødelegger bakterier. Proteiner er også enzymer, som er katalysatorer som går alle de kjemiske reaksjonene i cellene til å skje. De blir derfor kalt cellenes verktøy.

b) Proteiner er bygd opp av grunnstoffene karbo, hydrogen, oksygen, nitrogen, fosfor og svovel.

2.24

a) Proteiner inneholder 20 forskjellige animosyrer.

b) De åtte animosyrene kroppen ikke kan lage selv, blir kalt essensielle animosyrer.

c)

d) Egenskapene til et protein er bestemt av hvilke animosyrer det består av og av rekkefølgen av dem. Rekkefølgen bestemmer nemlig hvordan proteinmolekylet folder seg opp i en spesiell, tredemenisjonal struktur. Og det er nettopp den tredimensjonale formen på proteinene som avgjør hvilke egenskaper de har.

2.25

a) Enzymer er proteiner som får de ulike kjemiske reaksjonene i cellene til å gå fortere.

b) Hvilke reaksjoner som skjer i cellene, hvilke stoffer som blir dannet, er avhengig av hvilke enzymer som finnes der. Siden enzymene er hjelpestoffer som får reaksjonene til å gå, kan vi kalle dem cellenes verktøy.