Blogg i naturfag

Jeg synes det har vært gøy å holde på med blogg i naturfagstimene. Det har vært enklere, mer oversiktelig og mer gøyal. Det har vært gøyere fordi vi får bruke en del bilder, og det gjør arbeidet mer kreativt. Det har vært veldig greit å ha blogg i dette faget, og arbeidet blir mer effektivt og fortere ferdig. Vi får da lære mye på lite tid.

3 tidligere arbeid jeg er fornøyd med:

- Artikkelen om global oppvarming var en veldig interessant oppgave. Jeg er kjempefan av global oppvarming og miljøet, så denne oppgaven var veldig grei, men også ganske tung å jobbe med.

- Oppgaven om karbohydrater var en av de kjekkeste oppgavene våre, dette er fordi karbohydrater er noe jeg allerede kan mye om, og jeg synes jeg fikk bevist det jeg kunne disse timene. Karbohydrater er også en ting som er veldig interessant å vite om, i og med at det er noe som gjør deg feit, og det er ganske greit å vite om dette temaet.

- Å vite om næringsstoffer er også veldig interessant. Dette er fordi etter å ha lest om alle næringsstoffene, prøver man på en måte å få et bedre kosthold. Også å vite hva de forskjellige næringsstoffene gjør for cellene er veldig interessant og viktig. Derfor var det gøy å lære om dem.

Min hverdag

0625-06-55 - Personlig stell : .......................... 30*13kJ= 390

0655-0700 - Kle på meg/ta på meg sko : ......... 5*14kJ= 70

0710-0755 - Buss til skolen: ............................ 45*10kJ= 450

0800-1120 - Skole : ........................................ 200*9kJ= 1800

1120-1150 - Frimenutt : ................................... 30*20kJ= 600

1150-1500 - Skole : .......................................... 200*9kJ= 1800

1510-1545 - Buss : ............................................. 35*10kJ= 350

1600-1730 - Spise, se på tv : ........................... 90*7kJ= 630

1800-2000 - Trene : ........................................ 120*75kJ= 9000

2015-2030 - Spise : .......................................... 30*7kJ= 210

2030-2100 - Dusje : ......................................... 30*14kJ= 420

2100-2130 - Personlig stell : .......................... 30*13kJ= 390

2130-2200 - Slappe av foran dataen : ........... 30*9kJ= 270

SUM: .............................................................. = 16380 kJ pr. dag.

Forsøk: Energi i en peanøtt

Hensikt: hvor mye energi det er i en peanøtt.

Utstyr:

- 24 grader vann

- 1,26 g peanøtt

- temperaturmåler

- pølseklype

- stativ

- kolbe

- 25 ml vann

- fyrstikke

- butanbrenner

Framgangsmåte: først veide vi peanøtten (1,26g), så målte vi opp 25 ml opp i en kolbe, og temperaturen i vannet. Vannet var 24 grader. Deretter brant vi opp peanøtten med en butanbrenner, og tok peanøtten ved hjelp av en klype og holdt den under kolben for å finne energien i peanøtten.

Resultat: Vannet begynte med 24 grader, og da vi holdt peanøtten under kolben steg vanntemperaturen til 72 grader.

4,2*48*25/1000 = 5,04/1,26=4 kJ i peanøtten vår.

Konkluksjon: på pakken skal en peanøtt i pakken inneholde 26 kJ/g, men vår inneholdt bare 4 kJ, det er fordi mye av energien gikk på å varme opp kolben.

Forbrenning

3.10.

Fett, karbohydrater og proteiner gir energi.

3.11.

a) Glukose + oksygen= karbondioksid + vann + energi
C6H12=6 + 602= 6Co2+ 6H20
b) Mye energi frigjøres som varme, og noe blir lagret i energirike molekyler(ATO) i cellen. ATP- molekylene brukes senere til diverse "cellearbeid".
c) Mesteparten av velleåndigen foregår i mitokondriene i cellen.
d) Alle organismer og celler må ha velleånding i en eller annen form. Virs har ikke selleånding, og regnes derfor heller ikke som levende celler, bare som en pakke med arvestoff som kan infisere levende celler.
e) Aerob celleånding skjer ved hjelp av oksygen, og det frigjøres mye energi. Anaerob celleånding skjer ved hjelp av oksygen, og det frigjøres mye energi.
Anaerob celleånding skjer uten bruk av oksygen, og glukose brytes bare delvis ned.

3.12.

ATP er et organsisk stoff som heter adenosintrisfosfat. Det har tre fosfatgrupper bundet til seg. Når glukose brytes ned i celleåndinger blir ATP dannet av ADP (adenosinfosfat), som inneholder bare to fosfatgrupper. Vi kan sammenligne ATP og ADP med et batteri. ATP er et fulladet batteri, mens ADP er et flatt batteri. Når en celle trenger engeri til noe, får den det ved at en fosfatgruppe blir avspaltet fra et ATP-molekyl. Det blir dannet ADP.

Forsøk: kalkvann + CO2 = kjemisk reaksjon

Vi puster ut CO2 og puster inn O2.

Hensikt: å finne ut hva som skjer når man blander CO2 og kalkvann

Utstyr: reagensrør, sugerør, kalkvann og CO2 ved hjelp av pusten vår

Framgangsmåte: helte først kalkvann i et reagensrør, så tok jeg oppi en sugerør så jeg kunne blåse ut CO2 i fra lungene mine opp i reagensrøret. Slik holdt jeg på i et par minutter.

Resultat: kalkvannet fikk en annerledes farge. Den gikk i fra å være gjennomsiktig til å bli hvit. Inni reagensrøret ble det også dampete, og det er fordi jeg blåste ut CO2 ifra kroppen min.

Konkluksjon: jeg lærte at man får en kjemisk reaksjon ved å blande CO2 og kalkvann.

Oppgaver fra side 100

3.5

Fordøyelsessystemet deler maten opp i mindre biter, bryter ned næringssystemet til mindre molekyler og tar den opp gjennom tarmen til blodet.

3.6

a) I magesaften finner vi saltsyren, HCI.

b) Saltsyren dreper bakterier og lager et surt miljø slik at enzymene i magesekken kan virke og dele opp proteiner. Veggene i magesekken er beskyttet av slim fra kjertler i mageveggen.

c) Maten blandes med magesaft og eltes til grøt. Enzymer i magesaften bryter ned proteiner i mindre biter, og det sure mageinnholdet dreper bakterier som måtte finnes i maten.

3.7

a) Gallen finfordeler fettet til mindre fettdråper. Gallen lages i leveren og tømmes fra galle blæra og ut i tolvfingertarmen.

b) Bukspytt inneholder vann, et basisk stoff og enzymer som kan spaltes alle de forskjellige næringsstoffene. Bukspyttet tømmes ut i tolvfingertarmen.

c) Det sure mageinnholdet fra magesekken nøytraliseres, og enzymer spalter karbohydratene til monosakkarider, proteinene til aminosyrer og triglyseridene til fettsyrer og glyserol. Næringsstoffene blir tatt opp til tarmcellene i tarmtottene og overført til blodet og til lymfen avspaltet fra et ATP-molekyl. Det blir da dannet ADP.

3.8

I tykktarmen blir vann og salter sugd opp. Bakterier i tykktarmen lager vitamin K og noen B-vitaminer som blir tatt opp der.

3.9

Leveren produserer galle. Den lager også mange andre stoffer som kroppen trenger. Den kan for eksempel omdanne en type næringsstoff til en annen. Leveren kan lagre glukose som glykogen, og den kan lagre fett, vitaminer og jern. En annen av leverens oppgaver er nedbryting av avfallstoffer, giftstoffer og medisiner.

Forsøk: spytt spalter stivelse

Hensikt: å påvise at spyttet mitt spalter stivelse med hjelp av jodløsning.

Utstyr: jodløsning, fiberpapir, spytt, klype, vannløselig stivelse, papir og q-tips.

Framgangsmåte: jeg blandet fiberarket mitt med vannløselig stivelse, deretter la jeg arket ned på papir slik at jeg kunne bruke en q-tips med mitt spytt på og "tegne" på arket. Jeg måtte tegne noe på papiret for det skulle bli synlig når jeg skulle helle på jodløsning.

Resultat: Tegningen min som ble tegnet av spyttet mitt via q-tips ble ikke synlig, men det er for jeg tegnet ikke hardt nok, og q-tipsen hadde ikke fått nok spytt. Jodløsningen ble iallefall blålilla.

Konklusjon: Jeg lærte at jodløsning reagerer med stivelse, og at spyttet blir skilt ut med polysakkarider (stivelse). Alt blir blå utenom spyttet mitt.