Min hverdag

0625-06-55 - Personlig stell : .......................... 30*13kJ= 390

0655-0700 - Kle på meg/ta på meg sko : ......... 5*14kJ= 70

0710-0755 - Buss til skolen: ............................ 45*10kJ= 450

0800-1120 - Skole : ........................................ 200*9kJ= 1800

1120-1150 - Frimenutt : ................................... 30*20kJ= 600

1150-1500 - Skole : .......................................... 200*9kJ= 1800

1510-1545 - Buss : ............................................. 35*10kJ= 350

1600-1730 - Spise, se på tv : ........................... 90*7kJ= 630

1800-2000 - Trene : ........................................ 120*75kJ= 9000

2015-2030 - Spise : .......................................... 30*7kJ= 210

2030-2100 - Dusje : ......................................... 30*14kJ= 420

2100-2130 - Personlig stell : .......................... 30*13kJ= 390

2130-2200 - Slappe av foran dataen : ........... 30*9kJ= 270

SUM: .............................................................. = 16380 kJ pr. dag.

Forsøk: Energi i en peanøtt

Hensikt: hvor mye energi det er i en peanøtt.

Utstyr:

- 24 grader vann

- 1,26 g peanøtt

- temperaturmåler

- pølseklype

- stativ

- kolbe

- 25 ml vann

- fyrstikke

- butanbrenner

Framgangsmåte: først veide vi peanøtten (1,26g), så målte vi opp 25 ml opp i en kolbe, og temperaturen i vannet. Vannet var 24 grader. Deretter brant vi opp peanøtten med en butanbrenner, og tok peanøtten ved hjelp av en klype og holdt den under kolben for å finne energien i peanøtten.

Resultat: Vannet begynte med 24 grader, og da vi holdt peanøtten under kolben steg vanntemperaturen til 72 grader.

4,2*48*25/1000 = 5,04/1,26=4 kJ i peanøtten vår.

Konkluksjon: på pakken skal en peanøtt i pakken inneholde 26 kJ/g, men vår inneholdt bare 4 kJ, det er fordi mye av energien gikk på å varme opp kolben.

Forbrenning

3.10.

Fett, karbohydrater og proteiner gir energi.

3.11.

a) Glukose + oksygen= karbondioksid + vann + energi
C6H12=6 + 602= 6Co2+ 6H20
b) Mye energi frigjøres som varme, og noe blir lagret i energirike molekyler(ATO) i cellen. ATP- molekylene brukes senere til diverse "cellearbeid".
c) Mesteparten av velleåndigen foregår i mitokondriene i cellen.
d) Alle organismer og celler må ha velleånding i en eller annen form. Virs har ikke selleånding, og regnes derfor heller ikke som levende celler, bare som en pakke med arvestoff som kan infisere levende celler.
e) Aerob celleånding skjer ved hjelp av oksygen, og det frigjøres mye energi. Anaerob celleånding skjer ved hjelp av oksygen, og det frigjøres mye energi.
Anaerob celleånding skjer uten bruk av oksygen, og glukose brytes bare delvis ned.

3.12.

ATP er et organsisk stoff som heter adenosintrisfosfat. Det har tre fosfatgrupper bundet til seg. Når glukose brytes ned i celleåndinger blir ATP dannet av ADP (adenosinfosfat), som inneholder bare to fosfatgrupper. Vi kan sammenligne ATP og ADP med et batteri. ATP er et fulladet batteri, mens ADP er et flatt batteri. Når en celle trenger engeri til noe, får den det ved at en fosfatgruppe blir avspaltet fra et ATP-molekyl. Det blir dannet ADP.

Forsøk: kalkvann + CO2 = kjemisk reaksjon

Vi puster ut CO2 og puster inn O2.

Hensikt: å finne ut hva som skjer når man blander CO2 og kalkvann

Utstyr: reagensrør, sugerør, kalkvann og CO2 ved hjelp av pusten vår

Framgangsmåte: helte først kalkvann i et reagensrør, så tok jeg oppi en sugerør så jeg kunne blåse ut CO2 i fra lungene mine opp i reagensrøret. Slik holdt jeg på i et par minutter.

Resultat: kalkvannet fikk en annerledes farge. Den gikk i fra å være gjennomsiktig til å bli hvit. Inni reagensrøret ble det også dampete, og det er fordi jeg blåste ut CO2 ifra kroppen min.

Konkluksjon: jeg lærte at man får en kjemisk reaksjon ved å blande CO2 og kalkvann.