mandag 28. september 2009

TØFFELDYR


Hensikt: Å lære å bruke et mikroskop, og bli kjent med tøffeldyr.

Utstyr: Vannprøve fra Ginavannet, pippette, objektglass med dekkglass, mikroskop

Framgangsmåte: Jeg tok en vannprøve med en pippette, og dryppet den på et objektglass. Deretter tok jeg et dekkglass forsiktig over, og undersøkte vannprøven ved hjelp av et mikroskop. Og tilslutt observerte jeg tøffeldyr i vannprøven.

Resultat: jeg fikk se to-tre tøffeldyrer som vandret rundt i mikroskopet, men så forsvant de så raskt at jeg ikke fikk sett formeringen.

Konkluksjon: idag har jeg lært å bruke et mikroskop og blitt bedre "kjent" med tøffeldyrene.

1. Næringskjede er en rekke organismer dyr som spiser andre dyr hvor dyrene selv også blir spist. Næringsnett er flere næringskjeder som er satt sammen.
2. Produsent er en som produserer mat, næringer og slikt. En forbruker er en som spiser maten/næringene som produsenter produserer, og en nedbryter er en levende organisme som gjør levende organismer til uorganiske stoffer.
3. Produsenten produserer oksygen, mat, druesukker osv. til alle forbrukerne slik at forbrukerne ikke dør ut. Forbrukerens oppgave i naturen er å benytte seg av produsentenes produksjon, og nedbryterens oppgave er å fjerne alle døde organismer i naturen.

mandag 21. september 2009

SUKSESJON

På dette bildet ser vi en skogbrannsuksesjon som er i pionerfasen.


På dette bildet ser vi en naturlig suksesjon i klimaksfasen.

Suksesjon er betegnelsen på en endring av en artsammensetning som skjer over tid i et område. Som f.eks. hvordan en skog ser ut før og etter en brann, vulkanutbrudd, ras... 
Det finnes mange forskjellige suksesjoner: skogbrannsuksesjon, lavasuksesjon, flatehogstsuksesjon. 

Naturlig suksesjon er de forandringene naturen på et sted kan gjennomgå av forskjellige årsaker. F.eks. kan en mark bli overgrodd og bli til skog, på samme måte som et vann kan bli til myr.

Etter at en skog er hogget ned, tar det over 20 år for at trærne og plantene vokser opp igjen. Stedet der skogen var, får også mere tilgang til lys nå enn før da det var skog.

mandag 14. september 2009

GINAVANNET


Hensikt: Lære om biotiske og abiotiske faktorer ved Ginavannet.

Hypotese: Jeg tror det vokser mange planter og lever mange dyr ved Ginavannet. Jeg tror de abiotiske faktorene er viktige for de biotiske faktorene.

Utstyr: Håv, temperaturmåler, pH-papir, oversikt over dyr og planter, vadere

Framgangsmåte: Vi delte oss inn i grupper og gikk i samlet flokk til Ginavannet. Der samlet vi inn planter og dyr som er vanlige ved Ginavannet. Vi målte også de abiotiske faktorer.

Resultatet av de biotiske faktorene: 

DYR: vannløper, ryggsvømmer, døgnfluer, vannkalv, stokkand..
PLANTER: bjørk, blåknapp, blåtopp, knappsiv, svartor, engsoleie, rogn og myrhatt.

Resultatet av de abiotiske faktorene: 

Vanntemp: 16 grader
Lufttemp: 20 grader
Vindstyrke: 0 ms
Lysstyrke: skyfri himmel
pH i vannet: 6-7

Konklusjon: Jeg har lært forskjell på abiotiske og biotiske faktorer og i tillegg sett på disse faktorene ved økosystemeti Ginavannet. 

1. Økosystem er et samfunn av biotiske og abiotiske organismer. Et økosystem inneholder næringsvev, som er bygd opp av flere næringskjeder.
2. Biotiske faktorer er faktorer som er levende som f.eks. planter og dyr.
3. Abiotiske faktorer er faktorer som ikke lever som f.eks. luft og vann.



mandag 7. september 2009

HOMO SAPIENS I FREMTIDEN




Oppg. 6.15 Side 196

Populasjonsveksten til arten mennesket øker og øker.
  • Det som vil skje i fremtiden er at det ikke blir nok mat til alle, hvis befolkningsveksten dobler seg. 
  • Miljøet vil også bli hardt rammet, altså drivhuseffekten
  • Jeg tror også penger kommer til å bli et stort problem. 


Kilde til graf bildet: http://www.zarph.net/orre/images/befolkning_tabell.jpg

LEMMEN



Oppg 6.13 Side 196

Årsakene til at lemenbestanden 
reduseres med så kraftig
mellom rom skyldes: 
- Smittsomme sykdommer
- Stress
- Avfallsstoffer
- Konkurranse
- Miljøforandringer