Forsøk: Hvor trives gjæren best?

Hensikt: hensikten i dette forsøket er å finne ut hvor gjæren trives best.

Utstyr: det vi brukte i dette forsøket var gjær, to små brusflasker, lunket vann, kaldt vann, to ballonger.

Framgangsmåte: vi blandet gjær i en brusflaske med lunket vann, og satte en ballong over toppen slik at karbondioksiden ikke slapp ut. Vi gjorde akkurat det samme, men denne gangen blandet vi gjær med kaldt vann. Gjennom hele forsøket observerte vi hva som kom til å skje med ballingen.

Resultat: resultatet ble at flaska med lunket vann, gjorde slik at ballongen til den flaska ble trukket sammen. Altså, ballongen ble sugd innover flaska. På den andre flaska ble også ballongen trukket innover, men ikke så mye som den med lunket vann. Og det er på grunn av at gjæren ikke fikk nok oksygen til å vokse. 

Konkluksjon: konkluksjonen på forsøket er at gjær trives best i lunket vann. Den trenger lunket vann for å vokse, og det er derfor vi må blande gjør med lunket vann når vi baker.

Forsøk: Hvilken kopp holder best på varmen?

Hensikt: hensikten med dette forsøket er å finne ut hvilken kopp som holder best på varmen.

Utstyr: stor kopp, lunket vann, temperaturmåler, papp kopp, datalogger.

Framgangsmåte: vi helte vann i koppene, deretter satte vi ledningene til dataloggeren i hver kopp som skulle måle temperaturen i koppene. Vi målte temperaturen hvert minutt, i 10 minutter og fikk en til å ta notater underveis, men en annen tok tiden.

Resultat: resultatet på forsøket endte med at temperaturen senket for hvert minutt, og varmen i den store koppen startet med å være 40,2°C til 36,2°C. I papp koppen startet temperaturen på 38,7°C helt til den sank til 34,4°C mot slutten.

Konkluksjon: altså, etter forsøket har vi sett at temperaturen holder seg lengre i en stor kopp, enni en pappkopp.

GLOBAL OPPVARMING

Isbjørner, en smule fra utryddelse

Vi alle har hørt om konsekvensene av global oppvarming. Om hvordan det vil påvirke dyrelivet og urbefolkningen i Arktis, og om isbjørner som ikke er så langt i fra utryddelse. Skal vi da bare nøye oss med bjørner i skogen?

På grunn av den globale oppvarmingen har været vært ganske variabelt. Det har ført til uttallige naturkatastrofer som tornadoer og oversvømmelser. Det har ikke bare påvirket oss mennesker, men også dyrene rundt oss som for eksempel korallrev.

Isbjørnen er verdens største landlevende rovdyr, og jakter ute på havisen. Nå som snødekket i arktiske landområder har minsket med 10 prosent de siste 30 årene, kommer isbjørnene til å bli utryddet raskere enn ventet. Da er det ikke bare isbjørner som blir utdødd, men også seler. Dette vil føre til ubalanse i naturens næringskjede.

Med problemer i næringskjeden, kommer andre dyr til å forsvinne på grunn av mangel av mat, altså andre dyrearter. Dette kommer ikke bare til å påvirke dyrene rundt oss, men også oss mennesker. Dør fiske artene ut, blir resultatet for oss mennesker fiskemangel, og mangel på andre viktige næringer som for eksempel fiskeolje.

I tillegg til utryddelse av dyr ved økt havnivå, kan det også føre til spredning av sykdommer. For eksempel malaria, deng-feber og elefantsyke. Slike ting vil ramme alle biotiske ting på jorda. Spesielt i Amerika området.

 

Urbefolkning i Arktis

I verden finnes det flere typer urbefolkninger. Eskimoer, samer og urbefolkningen i Arktis er noen av dem. Ifølge dem i fra Arktis har de observert ustabilt vær og mindre forutsigbarhet. Det er ikke den eneste forandringen de har opplevd.

Gjennom tidene har de også opplevd at snøkvaliteten har endret, og at det har vært mer regn på vinteren. Ifølge kilder har også værmønsteret endret seg i forhold til årstidene. Vannivået i innsjøer har også sunket. Og det mest spennende av alt: det har blitt observert nye arter.

De fleste urfolkgruppene som tilhører til arktiske områder lever av jakt på isbjørn, sel, sjøfugl, hval osv… Nå som global oppvarmingen ”ødelegger” klimaet for forbrukerne av de forskjellige dyreartene, påvirker det dem mer nå enn noensinne.

Urfolkene i Arktis lever på jakt, reindrift og fiske. Om de elementene blir utryddet, kommer også befolkningen også til å bli utryddet. Befolkningsgruppenes nærhet til dyr og andre naturressurser er også det grunnleggende for kultur og deres identitet.

TØFFELDYR

Hensikt: Å lære å bruke et mikroskop, og bli kjent med tøffeldyr.

Utstyr: Vannprøve fra Ginavannet, pippette, objektglass med dekkglass, mikroskop

Framgangsmåte: Jeg tok en vannprøve med en pippette, og dryppet den på et objektglass. Deretter tok jeg et dekkglass forsiktig over, og undersøkte vannprøven ved hjelp av et mikroskop. Og tilslutt observerte jeg tøffeldyr i vannprøven.

Resultat: jeg fikk se to-tre tøffeldyrer som vandret rundt i mikroskopet, men så forsvant de så raskt at jeg ikke fikk sett formeringen.

Konkluksjon: idag har jeg lært å bruke et mikroskop og blitt bedre "kjent" med tøffeldyrene.

1. Næringskjede er en rekke organismer dyr som spiser andre dyr hvor dyrene selv også blir spist. Næringsnett er flere næringskjeder som er satt sammen.

2. Produsent er en som produserer mat, næringer og slikt. En forbruker er en som spiser maten/næringene som produsenter produserer, og en nedbryter er en levende organisme som gjør levende organismer til uorganiske stoffer.

3. Produsenten produserer oksygen, mat, druesukker osv. til alle forbrukerne slik at forbrukerne ikke dør ut. Forbrukerens oppgave i naturen er å benytte seg av produsentenes produksjon, og nedbryterens oppgave er å fjerne alle døde organismer i naturen.

SUKSESJON

På dette bildet ser vi en skogbrannsuksesjon som er i pionerfasen.

På dette bildet ser vi en naturlig suksesjon i klimaksfasen.

Suksesjon er betegnelsen på en endring av en artsammensetning som skjer over tid i et område. Som f.eks. hvordan en skog ser ut før og etter en brann, vulkanutbrudd, ras... 

Det finnes mange forskjellige suksesjoner: skogbrannsuksesjon, lavasuksesjon, flatehogstsuksesjon. 

Naturlig suksesjon er de forandringene naturen på et sted kan gjennomgå av forskjellige årsaker. F.eks. kan en mark bli overgrodd og bli til skog, på samme måte som et vann kan bli til myr.

Etter at en skog er hogget ned, tar det over 20 år for at trærne og plantene vokser opp igjen. Stedet der skogen var, får også mere tilgang til lys nå enn før da det var skog.

GINAVANNET

Hensikt: Lære om biotiske og abiotiske faktorer ved Ginavannet.

Hypotese: Jeg tror det vokser mange planter og lever mange dyr ved Ginavannet. Jeg tror de abiotiske faktorene er viktige for de biotiske faktorene.

Utstyr: Håv, temperaturmåler, pH-papir, oversikt over dyr og planter, vadere

Framgangsmåte: Vi delte oss inn i grupper og gikk i samlet flokk til Ginavannet. Der samlet vi inn planter og dyr som er vanlige ved Ginavannet. Vi målte også de abiotiske faktorer.

Resultatet av de biotiske faktorene: 

DYR: vannløper, ryggsvømmer, døgnfluer, vannkalv, stokkand..

PLANTER: bjørk, blåknapp, blåtopp, knappsiv, svartor, engsoleie, rogn og myrhatt.

Resultatet av de abiotiske faktorene: 

Vanntemp: 16 grader

Lufttemp: 20 grader

Vindstyrke: 0 ms

Lysstyrke: skyfri himmel

pH i vannet: 6-7

Konklusjon: Jeg har lært forskjell på abiotiske og biotiske faktorer og i tillegg sett på disse faktorene ved økosystemeti Ginavannet. 

1. Økosystem er et samfunn av biotiske og abiotiske organismer. Et økosystem inneholder næringsvev, som er bygd opp av flere næringskjeder.

2. Biotiske faktorer er faktorer som er levende som f.eks. planter og dyr.

3. Abiotiske faktorer er faktorer som ikke lever som f.eks. luft og vann.

HOMO SAPIENS I FREMTIDEN

Oppg. 6.15 Side 196

Populasjonsveksten til arten mennesket øker og øker.

• Det som vil skje i fremtiden er at det ikke blir nok mat til alle, hvis befolkningsveksten dobler seg. 
  
• Miljøet vil også bli hardt rammet, altså drivhuseffekten. 
  
• Jeg tror også penger kommer til å bli et stort problem. 
  

Kilde til graf bildet: http://www.zarph.net/orre/images/befolkning_tabell.jpg

LEMMEN

Oppg 6.13 Side 196

Årsakene til at lemenbestanden 

reduseres med så kraftig

mellom rom skyldes: 

- Smittsomme sykdommer

- Stress

- Avfallsstoffer

- Konkurranse

- Miljøforandringer

ABIOTISK & BIOTISK

ABIOTISKE: 

 - vann

 - luft/temperatur

 - fjell                     

 - skyer                       

 - snø                             

BIOTISKE:

- trær

- gress

- fugler

- fisker                                                                                  

OM MEG SELV

Mitt navn er Ngan Doan. Jeg går Service & Samferdsel på Haugaland VGS. Jeg er 15 år og blir 16 i desember. På en vanlig dag sitter jeg som regel på dataen, eller er ute med venner. 

Mine interesser er sport, men helst fotball. Jeg drev med fotball før, men på grunn av en kneskade har jeg sluttet. Da nøyer jeg med fotball på TV. Neste år planlegger jeg å gå på reiseliv som vg2, og har planer om å bli flyvertinne.